Greven joiner det største partiet, sofasliterne
Torbjørn den yngre fra Høyre avslutter i sin velformulerte blogg med en oppfordring om å stemme Høyre. Men større frihet, flere muligheter og konsentrasjon om de viktigste oppgavene ser ikke ut til å appellere til greven lenger.
Greven har ikke vært seg selv etter at vi stanset på Le Marchè, den nye restaurantkjeden langs motorveien. Der var valgfriheten optimal, men greven trodde ikke sine egne øyne.
Han mente han var kommet inn i en kolonialforretning og klarte ikke å se forskjell på en ananas og betjeningen. Mens han snublet seg frem mellom appelsin- og potetkasser skulle han i tillegg ta stilling til hvilket tilbehør av poteter og grønnsaker han ønsket til hovedretten.
For en mann som er vant til hvite duker og en fransk meny nennsomt oversatt av en diskret kelner ble dette i meste laget av frihet.
Greven ble mer enn overveldet og jeg hadde ikke annet valg enn å geleide ham ut igjen, og aldri om han mer vil sette sine ben innenfor det etablissementet.
Engasjementet hans faller til jorden når den viktigste fanesaken hans: frihet, bokstavelig talt ligger for hans føtter, han er ute av stand til å velge.
Jeg mener å ha fanget opp at en dersom man svarer "vet ikke" på en av valgguidene vil Venstre bli alternativet, og har lagt dette frem for greven, men han velger nok sofaen i år.


