Mørke skygger og en joint
Staten har skjenket hos fruktdyrkere milde gaver i forbindelse med landbruksoppgjøret, endelig litt fri kapital til den sårt tiltrengte restaureringen. I tidens ånd har vi gjennomført en rekke tiltak på miljøsiden og lagt om til fullstendig økologisk drift på plommeplantasjen.
Myndighetene lokker også med et lite tilskudd for å oppmuntre til vern om kulturlandskapet og hindre gjengroing. Jeg trodde obersten her forleden kveld nesten var gått fra konseptene da han foreslo å sette tante Agathe ut på beite. Å tro at det ville gå ut på ett, å spise gress, som å ta seg en joint, er ikke å ta hennes plager på alvor.
Obersten virket amper, og selv ikke et lite glass roet ham ned. Etterhvert som kvelden skred frem viste det seg at tante Agathe minnet ham om hans mor. Han satt og gråt som et lite barn, og sørget over sin mors selvopptatthet og mangel på kjærlig omsorg. Slik kan altså et gufs fra fortiden legge en demper på et ellers lykkelig landbruksoppgjør.



